Da pappa reiste nedatt etter jul, kom ikke bagasjen samtidig med ham til Doha.
I sekken hadde han 4 kg dypfryst ribbe, 2-3 kg pinnekjøtt, klippfisk og annet godt pølsepålegg. Sekken kom først flere dager etterpå, og da var selvfølgelig ribba ferdig opptint.
Ribba ble lagt i fryseren igjen i påvente av at kokken (les:mamma) skulle komme og vurdere "skaden". Da den store dagen kom og vi skulle tilberede ribba, var det mye tvil som hersket om ribba var sur eller ei. Alle var enige i at; jo det var litt sur lukt, men det lukter jo av og til også litt slik av rått kjøtt også... Gode råd var dyre....og vi tilkalte en uavhengig expert.
Lars Egil kom med en gang for å bedømme, og konklusjonen ble at litt sur lukt var det, men vi prøver å steke den og bedømmer resultatet deretter.
Det ble et uforglemmelig måltid, hvor det forsvant noen liter øl og 5/6 flaske Linie aquavit. (Det var kanskje en eller to biter som var litt ubestemmelige på smak, men værst var sikkert vissheten om at kjøttet hadde en uviss kvalitet).
Pytt, pytt...alle overlevde!
Ribba var god den, men det var værre å stå opp å dra på jobb dagen etter :-)
SvarSlett