OMAN

Det er Eid-ferie igjen og alle har endelig fått tilbake passene og oppholdstillatelsen i Qatar er i orden. Da passer det bra å ta seg en tur til Oman, som er det østligeste araberlandet.

I Oman er det Sultan Qaboos Bin Said Al-Said som regjerer.

Ved avgangshallen på Doha flyplass

Her er vi fremme i Bahrain, hvor vi hadde et ufrivillig opphold i 6 timer. (Flyet fra Doha var så forsinket, at når vi endelig var ombord, var det neste flyet vårt allerede ankommet Oman.) Ask sovnet omsider, og vi la ham på en tralle for lettere å flytte på ham.

Vi flyttet Ask inn i flyet og spente ham fast. Han våknet ikke før vi var oppe i lufta !

MUSCAT 27.11.2009

Hotellrommet til Ylva og Linnèa på Bowshar hotell i Muscat.

Vi ankom kl.5 om morgenen og bestemte oss for å ta en ekstra dag i Muscat. (Den første natta slapp vi å betale for...)

Frokost ved Bowshar hotell

Den store moskèen i Muscat.

I Muscat har de bygd store "porter" som bilene må kjøre gjennom.

Mutrah Souq i gamle delen av Muscat , dette er en av de eldste souqene som finnes i Oman

Ask er ferdig oppkledd som ekte Omani. Med den svarte kappa er han i tillegg festkledd.

Ask og Ingrid er inne i en av butikkene og kikker på varene. De ble jaget ut like etterpå...

Souqen inneholder mange gater og er som en liten labyrint. Her krysses noen av veiene.

Gata langs havna kalles Cornich.

Tilbake på Bowshar hotell blir ungene lagt og "voksentida" blir benyttet til planlegging av turen videre.

NIZWA 28.11.2009

Morgenen etter drar vi 170 km sørover til vi kommer til Nizwa. Dette var hovedstaden i Oman før Muscat.

Vi prøver å skaffe overnattingsplass...

Før sengetid drar vi til et lite fort på en høyde utenfor Nizwa. Det var godt å kjenne fjell under fotsålene igjen!

Ask har funnet seg en fin utkikksplass

Vi drar innom Nizwa souq, dessverre er vi èn dag for sent ute. Fredager er nemlig den store dagen her i souqen.

Men vi fikk da et fint inntrykk av denne souqen også.

Souqen var kjempestor, og inndelt i mange avdelinger. Kjøttsouq, fiskesouq, dyresouq osv.

Her besøker vi dyresouqen (Nå er det bare folk her, men på fredager kryr det av dyr her)

Her skal vi kjøpe is!

Det er leggetid og vi drar til Majan Guesthouse

Vi får et rom for alle 5! Ask og Linnèa vil ligge på madrass på gulvet, mens Ylva, mamma og pappa får sengene. Trangt, men vi sover godt.

Soveavdelingene har røde, fine lys.

Trappegangen har grønne, fine lys.

Spiseavdelinga har blå, fin dør og veldig bra akkustikk. Her koser de voksne seg med innsmuglet pils fra bakrommet.

Frokost før avreise mot fjellene.

ABANDON VILLAGE 29.11.2009

Vi stopper og tar et bilde av Nizwa souq og fort

Før vi starter oppstigningen til fjellene, stopper vi ved denne gamle landsbyen...

...og blir raskt omringet av små souvenirselgere. De vet at dette er en vanlig plass å stoppe på for turister.

Litt lenger borti vegen stopper vi for å ta bilde av en gammel mann som går langs vegen. Det viser seg at han er på tur til samme plass som oss, og får haik med onkel.

Den gamle mannen var nok glad for å sitte på. Det var nemlig 1200 høydemeter hjem til han og veldig langt å kjøre..

Det viste seg at han var teppeselger, og vi kjøpte et par av ham.
Han viste oss også hvor stien til den forlatte landsbyen (Abandon Village) startet.

Dette kaller vi en real fjelltur. Luftig, men fint å gå.

Sivert og Linnèa tar seg en pause og nyter utsikten

Onkel, Sivert og Linnèa langs stien.

Tante, Ingrid, mamma og Ask er ikke langt bak. I bakgrunnen ser vi landsbyen.

Endelig fremme. Denne landsbyen står på UNESCO`s verdensarvliste. Helt ufattelig at det har bodd folk her...

En gammel dør med utskjæringer

Ylva kikker bort på terrassene, hvor onkel,Sivert og Linnèa sitter.

Hjemturen er lang og det blir mørkt før vi kommer til bilene. Her runder pappa og Ylva en sving.

Spisestedet ved arabercampen. Ca. 2000 moh.

Tante og onkel sitt telt.

Kveldsmat!

Kvalitetstid for de voksne..

Plutselig kommer denne kameraten ruslende mellom teltene

JABAL SHAMS 30.11.2009

Onkel Erlend og pappa stod opp kl.03.30 for å gå tur til Jabal Shams (3009 moh). Turen var oppgitt å være 9 km lang.(Onkel og pappa trodde det var tur-retur, men der tok de feil...)

De hadde noen problemer med å finne starten på stien, men det løste seg ved hjelp av GPS`en til mamma. Det neste problemet var at månen hadde gått ned og det var stappe mørkt. Onkel hadde med hodelykter og en lommelykt, og med disse hjelpemidlene sneglet de seg fram i mørket. Hodelyktene gikk fort tomme for strøm og de hadde da bare lommelykta til hjelp... Stien gikk langs kanten av stupet, så det var nok litt spennende å gå der i mørket...

Her har sola stått opp, og viser ryggen de hadde fulgt. (Den vises like over hodet til pappa og går mot høyre)(Dobbelklikk i bildet for å forstørre!)

Onkel ved et av de enorme trærne som fantes på dette fjellet. Dette var riktignok dødt, men var nok 1000 år gammelt da det døde.

Her har de endelig kommet opp. Man føler seg liten på en slik plass

Pappa sitter og lufter føttene

To omani-brødre på toppen av det høyeste fjellet i hele Arabia.

Det var på tide å ta beina fatt og komme seg raskt tilbake til leiren vår. Mødrene var nok litt irriterte over at turen hadde tatt så lang tid...

Linnèa og Ingrid hadde blitt kompiser med et esel.

Geitene var på plass fra første stund med dagslys, og tok seg også tilrette inne i telta.

Vi forlater leiren og drar ned til Nizwa igjen.

WADI TANUF 01.12.2009

Vi legger oss inn på Falaj Daris hotel.

Her er det svømmebasseng ved siden av spiseborda.

Litt kveldsmat før sengetid.

Frokost ved det runde bord.

Siste svømmetur før utsjekking og avreise.

Gamle Tanuf landsby ved inngangen til Wadi Tanuf

Vi kjører innover langs det tørre elveleiet
Veiene må være reparerte siden siste regnskyll
Her var det trangt..

Et bilde sier mer enn 1000 ord...

Vi kom tilslutt til en liten landsby (vi skimter den inne mellom daddeltrærne)

Slik samler de opp vannet og transporterer det videre.

HJEMREISE
Vi kom oss til flyplassen og fikk levert bilene. Nå var det på tide å rette nesa hjemover igjen.

Pappa ville kjøpe Omani-dishdashen i utstillingsvinduet og fikk overtalt denne gjengen til å demontere utstillingsdukka. Den ramla fra hverandre og fikk fram smilet til noen og enhver.

På flybussen har alle fått hver sin dromedar. Neste stopp Qatar.