Utfart til Inland Sea (11. sept)

Når man skal ut å kjøre i ørkenen er det viktig å

ha lavt trykk i dekkene for å få størst mulig overflate.

Her er pappa iferd med å klargjøre bilen vår...

...og onkel Erlend med bilen deres.

Like ved fant vi disse dromedarene.

De skal vi nok prøve å ri på etter hvert..

Så er det bare å sette seg inn å ha bånn gass innover sanddynene.
Her er det ikke veier, så det går bra at vi kjører parallelt med onkel i 120 km/t.

Vi storkoser oss i baksetet..

..og det er artig med humper !

Ved innløpet til Inland Sea er det sterk strøm, så pappa må trekke oss

motstrøms et stykke. I bakgrunnen ser vi alle de andre norske som er her.

Hvis vi vil, kan vi bare svømme over til Saudi Arabia.

Det er ikke sååå langt, kanskje bare 500 meter?

Her koser vi oss i strandkanten.

Vi gidder ikke å gå så mye her i Qatar, siden det er så varmt.

Derfor er det kjekt å kunne kjøre helt fram!

Vi måtte jo kjøre litt i de store sanddynene også, så mens pappa stoppet for å se hvordan det gikk med onkel sin bil, tenkte han ikke på at det er veldig løs sand i lesidene av dynene. Derfor kjørte vi oss så fast, at bilen satt bom fast. Vi hadde ikke med oss tau eller spader, bare Sivert sine lekespader... Så mens de voksne grov i den veldig varme sanda, satt vi onga i bilen og var litt betenkte for hvordan dette skulle gå. (Vi husker godt at vi måtte sette fra oss bilen i en snøskavl midt oppe i Tåja ei påske) Heldigvis kom det mange "norske biler" etter ei lang stund som hadde med ei slepestroppe og fikk dratt oss løse.

Neste gang skal vi ha med både tau og spade (en stor en...)